Teknologisk utvikling og sosiale medier kan bringe med seg en del positivt for barn og unge i form av at de enkelt kan være sosiale med både nær og fjern, raskt finne informasjon og kan holde seg oppdatert på aktuelle saker, og får mulighet til å uttrykke sine meninger med mer. Men, dette bringer også med seg flere vanskelige problemstillinger, som for eksempel falske nyheter, også kjent som desinformasjon. For å møte slike problemstillinger vil det å ha kompetanse om kildekritikk være viktig.

"Desinformasjon er systematisk og bevisst feilinformasjon, i følge Medietilsynet og Faktisk.no. Det er altså informasjon som er usann eller gjort feilaktig med vilje. Motivet bak å spre desinformasjon kan være politisk, strategisk eller økonomisk vinning".

Tenk.faktisk.no

Hva er falske nyheter, og hva er deep fake?

[udir-tabs]

Falske nyheter

"Fake news", eller falske nyheter, er et fenomen som er nært knyttet til desinformasjon. Det brukes ofte om nyhetslignende saker som fremstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn, eller som har utelatt informasjon for å skape en bestemt vridning. Ofte er det en bevisst hensikt bak denne formen for falsk informasjon. Hensikten kan være å tjene penger, svindle, påvirke politiske meninger, polarisere debatter eller skape forvirring i en befolkning. «Falske nyheter» ser ofte ut som ekte nyheter og kan være vanskelige å oppdage. Falske nyheter dukker ofte opp på useriøse nettsider og blir spredd videre derfra til sosiale medier og i noen tilfeller seriøse nyhetskanaler.

«I krig er sannheten det første offeret», skal visstnok første gang ha blitt uttrykt av den greske dikteren Aischylos (526-456 fvt). Uavhengig av hvem som er den rette opphavsperson til dette treffende uttrykket, viser uttrykket hvordan bruk av desinformasjon og falske nyheter har blitt brukt som strategisk virkemiddel i krig.

Deep fake

"Deep fake" betyr manipulerte bilder eller videoer. Det kan for eksempel være å produsere og manipulere en video som gir inntrykk av at en offentlig person sier noe helt annet enn hva personen faktisk har sagt. Av flere ting som er bekymringsfullt ved utviklingen, er at manipulering av bilder og video er lett tilgjengelig via forbrukerteknologi og tjenester på nettet. Å legge andre ord i f.eks. en politikers munn og stemme i en video er forholdsvis enkelt, og kan av flere oppfattes som troverdig. Denne manipuleringen bygger på bruk av kunstig intelligens hvor bilder, lyd og video settes sammen til å fremstille det hele som troverdig.

Filmen er laget av Faktisk/Tenk og Medietilsynet og du kan lese mer om deepfake på Medietilsynet.

[udir-task]

Drøftingsoppgaver

Hvordan kan dere bidra til at elevene får den kompetansen de trenger for å møte kildekritiske problemstillinger, både nå og i fremtiden?

Under listes det opp fire problemstillinger som krever kildekritisk kompetanse for å håndteres på en god måte. Sitt sammen i grupper og diskuter/svar på spørsmålene. Inkluder gjerne tanker om hvordan en kan gjøre dette til en del av undervisning i fag.

1. Hvordan forholder man seg til en sak/påstand/artikkel som en får opp i feeden på sosiale medier?

- Vurderer man kilden bak, og hvordan gjør en i så fall det?

2. Hvordan forholder man seg til deep-fake?

- - Kjenner elevene til begrepet «deep fake»?
  - Hvordan kan en avsløre «deep fake»?
  - Hvordan skal man forholde seg til slike «nyhetssaker» i fremtiden når teknologien gjør det enda vanskeligere å avsløre slike forsøk på manipulasjon?
  - Hvordan kan dette påvirke demokratiet og ytringsfriheten i fremtiden?

3. Hvordan skal en håndtere algoritmers betydning for hvilken informasjon en får presentert/tilgang på?

- Er man bevisst på dette?
- Hva kan man gjøre selv for å unngå at en blir påvirket av algoritmer?

4. Hvordan fungerer reklame på sosiale medier?

Hvordan/hvor kommer det til uttrykk?
Blir en påvirket?
Sammenheng med algoritmer
Influensere/påvirkere – hvilken rolle har de?

[udir-link]

Tenk.faktisk.no har en egen ressursside som omhandler falske nyheter, hvor også deepfakes omtales. Lenke til siden finner du her (åpnes i ny fane).