Barn lærer språkene de hører rundt seg, språkene de har behov for og språkene de er motiverte for å lære. Det betyr at flerspråklige barn ikke kan akkurat det samme på alle språk, men at de lærer det de har behov for på hvert av språkene. For å lære språk i barnehagen må barna føle seg trygge i språklæringssituasjonen, og bli inkludert i lek og aktiviteter. I podkasten under kan dere høre mer om teorier om barns språklæring, og hva som skal til for at barn skal lære ett eller flere språk.

[udir-general]

Forskerne forteller

Klikk på filen under og hør Nina Gram Garmann og Elena Tkachenko fra OsloMet snakke om barns språklæring, og hva som skal til for at barn skal lære ett eller flere språk.

[udir-reveal]

Lydtranskripsjon

NGG: Hei, jeg heter Nina Gram Garmann og er professor ved barnehagelærerutdanningen på
OsloMet.
ET: Og jeg heter Elena Tkachenko og er dosent ved grunnskolelærerutdanningen samme sted. Vi
forsker på hvordan barn lærer språk, og særlig hvordan flerspråklige barn lærer sine språk. Det er
det vi skal snakke om i dag.
NGG: Dette med språk er jo veldig fascinerende, synes jeg. For det er jo noe av det som skiller dyr fra
mennesker. Mens dyr kan signalisere om farer som foregår her og nå, så kan mennesker snakke om
ting som har skjedd i fortiden og snakke om ting som skal skje i fremtiden. Vi kan til og med
fantasere! Det kan ikke dyr, så vidt vi vet.
ET: Men du har ikke hørt om sjimpansen, som lærte seg å kommunisere ved hjelp av tegn og
formidle det hun ønsket å ha?
NGG: Jo, jeg har hørt om det, og denne sjimpansen kunne vel snakke om ting som foregikk nettopp
her og nå. Dessuten så er det ofte sånn at når dyr lærer språk, så er det et ganske begrenset
ordforråd. Ofte så er det ikke flere enn kanskje 10 eller 50 ord, mens mennesker har jo nesten
ubegrenset kapasitet til å lære seg ord og fraser.
ET: Ja, det er jo kanskje litt drøyt å sammenligne sjimpanser og barn. Barn lærer jo språket veldig fort
og ganske mye språk på kort tid. Og det er ulike teorier om hvorfor vi mennesker er så gode til å lære
språk. Noen mener at vi har en slags medfødt evne som hjelper oss å knekke denne språklige koden,
mens andre mener at det er en kombinasjon av at vi er sosiale vesener og at vi har ganske høy
intelligens, og vi bruker våre kognitive evner til å tilegne oss et språk.
NGG: Ja, og uansett hvilke av disse teoriene vi følger, så har jo de aller fleste mennesker de
biologiske forutsetningene som skal til for å lære språk.

ET: Ja, det stemmer. Og noen ganger, når noen av de biologiske forutsetningene mangler, så har
mennesker også evne til å finne alternative måter å kommunisere på. Det er jo klart at noen
biologiske forutsetninger er helt essensielle for å lære et språk. For eksempel vil et barn som ikke
hører, og som ikke har fått høreapparat og ikke cochlea implantat, ha dårlige forutsetninger for å
lære et talespråk. Men dersom dette barnet er eksponert for tegnspråk, så vil det lære å
kommunisere ved hjelp av det.
NGG: Ja, og en annen ting som er viktig, er jo sosiale evner. Så barn som strever med det sosiale, for
eksempel barn som har autismespekterforstyrrelser, de kan også streve i språklæringen.
ET: Ja, men selv om det er noen som strever med å lære et språk, talespråk eller andre typer språk,
så kan du jo kanskje si at de aller fleste av oss mennesker er godt rustet til å tilegne seg et språk.
Men det er ikke nok. Barnet må også ha et språkmiljø rundt seg. De må høre språk for å kunne lære
språk. Og barn som ikke hører, vil ikke ha muligheten til å for eksempel tilegne seg tegnspråk hvis
det ikke brukes i omgivelsene. Og jeg synes at det er nyttig for de som jobber i barnehagen, å legge
vekt på nettopp betydningen av språkmiljøet i språklæringsprosessen. Det er jo der muligheten
ligger for barnehageansatte. Man kan ikke gjøre noe med de biologiske forutsetningene, men man
kan gjøre mye hvis man satser på arbeidet med språkmiljøet i barnehagen.

NGG: Ja, og dette med at barn lærer språk i et samspill med omgivelsene sine, det er jo knyttet til
sosiokulturell læringsteori, som er opptatt av at vi lærer i interaksjon med omgivelsene våre.
ET: Ja, så for at barn skal lære et språk, så er det viktig at barnet hører språket, og at barnet deltar i
sosiale situasjoner hvor de har behov for å kommunisere ved hjelp av dette språket. Man må høre
språket ganske mye og ganske ofte for å lære det godt.
NGG: Ja, så hvis vi ser for oss en norsk familie med en toåring som skal flytte til USA og som velger å
snakke engelsk hjemme, så vil jo dette barnet fort bli god i engelsk. Men det er jo fare for at det
mister norsken. For hvis barnet ikke hører norsk, så vil det jo heller ikke lære norsk.
ET: Nei, og parallelt med det eksempelet så kunne vi jo tenke oss en familie fra Pakistan som flytter
til Norge. Hvis de velger å snakke norsk hjemme for å hjelpe barnet på skolen eller i barnehagen, så
vil barnet kanskje lære bra norsk, men kanskje tape urdu.
NGG: Men hvorfor skal man egentlig snakke urdu når man bor i Norge?
ET: Ja, det kan jo være at familien har flere andre slektninger og venner som de fortsatt har kontakt
med i hjemlandet, som ikke snakker norsk, men som de har behov for å kommunisere med. Og da er
det viktig for barna kanskje å være inkludert i den kommunikasjonen også - med besteforeldrene for
eksempel. En annen ting er jo at barneoppdragelse er en lang og krevende prosess, og det er viktig
at barn og foreldre har et felles språk som de kan kommunisere på.
NGG: Ja, det er ikke lett å oppdra barn på et språk som man ikke kan godt selv.
ET: Nei. Og disse to eksemplene som vi har brukt nå, de viser egentlig hvor viktig språkmiljøet er i
språklæringsprosessen. Dette gjelder uansett om barnet er enspråklig eller tospråklig eller
flerspråklig. Barna lærer de språkene de hører rundt seg. For flerspråklige barn, så vil språklig input
fordeles mellom flere språk. Da kan det være viktig å tenke på at man må skape språkmiljø på
hverdagsspråkene, fordi forskning viser at flerspråklige barn lærer språkene sine på samme måte
som enspråklige barn og oppnår samme kompetanse forutsatt at de har et godt språkmiljø på hvert
av språkene.

NGG: Og vi kan jo kanskje utdype litt hva vi mener når vi sier at flerspråklige barn lærer alle sine
språk på samme måte? Da tenker vi det at barn bruker læringsevne sine til å lære språk akkurat som
de bruker læringsevne sine til å lære å sykle. Og flerspråklige barn, de bruker læringsevne sine til å
lære alle sine språk. Det å være flerspråklig betyr ikke at man har svakere forutsetninger for å lære
språk.
ET: Nei, det har man ikke. Men likevel opplever jeg at det er ganske mange spørsmål om og
bekymringer rundt flerspråklige barns språkutvikling. Noen mener kanskje at flerspråklige barn ikke
lærer språk på samme måte som enspråklige barn? Tanken på språkmiljøet og de språklige
erfaringene barna får med seg, kan være en god forklaring. Hvis vi tar et flerspråklig barn, så vil det
være slik at noen situasjoner opplever barnet på et språk. Andre situasjoner opplever barnet på et
annet språk. Da vil språkferdighetene og språkkompetansen barnet utvikler, også være litt forskjellig.
NGG: Hvis vi ser for oss et trespråklig barn som har en polsk far som liker å gå i skogen og plukke
sopp, så vil jo dette barnet få mange ord for sopp og andre ting i skogen på polsk. Hvis moren
snakker spansk og er glad i å lage mat og liker å invitere gjester hjem til seg, så vil jo barnet få mange
sosiale ord og mange matord på spansk. I barnehagen har barnet kanskje et tredje interessefelt.
Kanskje barnet liker å leke med klosser. Da vil jo barnet få norske lekeord.

ET: Ja, det er et veldig godt eksempel på det som vi sier at språkferdighetene hos flerspråklige barn
ofte er komplementære. De utfyller hverandre. De overlapper ikke helt. Hvis man skulle si noe om
ordforrådet til dette barnet, så er det viktig å huske på at ordforrådet, det totale ordforrådet, består
av ordene på alle de tre språkene.

NGG: Ja, så det er veldig urettferdig å kartlegge flerspråklige barns språk bare på norsk, for da går vi
glipp av mange av barnets språkferdigheter. En annen ting som er viktig å tenke på hvis man skal
kartlegge språk, er at barn, akkurat som voksne, forstår veldig mye mer enn de kan si. Og mange av
kartleggingsmetodene våre går jo ut på å kartlegge det produktive ordforrådet, altså det barnet kan
si, men da går vi jo glipp av alt det barnet forstår.
ET: Hvis vi skal gå tilbake til hva som skal til for at barn lærer språk, så synes jeg vi også skal nevne
motivasjon. Man må være motivert for å lære seg et språk og delta i forskjellige
samhandlingssituasjoner. Så hvis man tenker på barnehagen, så er det jo mange barn, og de leker jo,
og da kan barna bli veldig motivert til å delta i leken. Og gjennom sin deltagelse i leken, så vil de jo
lære å bruke språket. Da vil de også lære å kommunisere underveis.
NGG: Og det vet vi at sånn er det for mange flerspråklige barn, at de blir veldig motivert til å lære
norsk av å gå i barnehagen. Men vi vet også at det er noen barn som er sjenerte, eller kanskje synes
at andre mennesker er litt skumle. Da kan det være lettere å holde seg for seg selv enn å involvere
seg i leken og i aktiviteter i barnehagen. Så i tillegg til å være motivert for å lære språk, så er det jo
også veldig viktig å føle seg trygg.
ET: Ja, så hvis vi skulle oppsummere denne samtalen, så kan du jo si at barn lærer språk når de er
motivert, og når de føler seg trygge, og når de har et godt og variert språkmiljø rundt seg. Da lærer
de språk.

NGG: Det er sant, og da kan de til og med lære mange språk!

[udir-importantinfo]

Oppsummering fra fagpraten

Barn må føle seg trygge i barnehagen for å kunne lære seg norsk eller samisk.
Det er viktig at barna har det gøy for å motiveres til å lære språk.
Alle barn må inkluderes i lek og aktiviteter for å lære norsk eller samisk.

[udir-task]

Stopp og tenk

Hvilke språk bruker barna i ulike situasjoner i deres barnehage?