[udir-leader]

Til skoleeier og skoleleder

Lag handlingsplan for universell utforming

For mange lærere kan kravene om universelt utformede dokumenter og nettsider virke store og uoverkommelige i en hektisk hverdag. Noen av grepene som må gjøres handler bare om å være bevisst og endre litt på vanene sine, mens andre grep tar lengre tid og er krevende. Du kan ikke forvente at alle lærerne behersker universell utforming etter å ha tatt denne modulen. Det kan være fornuftig å lage en handlingsplan, der det legges opp til en gradvis innføring av tiltak.

[udir-tip]

Gode råd når du skal utarbeide en handlingsplan for universell utforming

En handlingsplan kan inneholde beskrivelse av tiltak, hvem som er ansvarlig, en frist og en dato for når tiltaket er gjennomført.
Noen tiltak kan handle om å lage kjøreregler og rutiner. Skal man gå inn for å tekste all video og hvordan gjøres dette? Har man tilgang på effektive teksteverktøy? Hvor lang tid beregner man at lærere bruker på å tekste f.eks. 60 minutter innspilt film?
Kan én person pr. team være ambassadør for universell utforming, slik at ansvar fordeles jevnere?
Trenger underviserne et fordypningskurs i PowerPoint eller i videoproduksjon, med fokus på universell utforming? Kurs kan være gode tiltak på handlingsplanen.
Finnes det kompetansehevende tiltak, slik som eksterne kurs eller studier, som noen lærere kan ta i løpet av det kommende året?
Kan det lages en prioriteringsliste, der man lager en plan for hva lærerne skal ha fokus på å lære. En slik liste kan ta utgangspunkt i de aktuelle behovene på de enkelte trinn. Se vårt forslag lenger ned på siden.

Prioriteringsliste

Universell utforming har vært lovpålagt i offentlig sektor fra 2013, men i utdanningssektoren fra 2018. Da lovverket trådte i kraft for grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning, ble det ikke gjort noen unntak for oss. De samme reglene gjelder for alle, enten du er webredaktører på et stort nettsted, en utvikler av digitale læremidler i et forlag eller en lærer som lager dokumenter og nettsider til elever.

Lærere i grunnopplæringen kjenner elevene sine godt. De vet hvem som har nedsatt hørsel eller syn, hvem som har dysleksi eller andre funksjonsnedsettelser. Noen av tiltakene vi har innenfor universell utforming er knyttet til en bestemt målgruppe elever som er blinde eller sterkt svaksynte og bruker skjermleser. Å kreve at en lærer gjør alle tiltak knyttet til blinde elever, når ingen i klassen er blinde, kan virke urimelig. Ingen andre elever har glede av alternativ tekst på bilder. Det er viktig at læreren behersker å gjøre disse grepene idet en slik elev dukker opp, men alle bør prioritere tiltakene som fungerer i dagens skolehverdag.

Det kan være en god idé å lage en prioriteringsliste for de ulike teamene, der man punktvis setter opp en plan for hva lærerne skal lære seg å gjøre i praksis (endre vaner) over en lengre periode. Vi har satt opp et forslag nedenfor. Noen av grepene (1-11) vil være nyttige i alle klasser, mens andre grep (12-19) er "nødvendige for noen" og vil måtte iverksettes ved endringer i elevgruppen. Vår prioritetsliste bør være utgangspunktet for at dere selv setter opp en egen plan for innføring av tiltak på egen skole.

Fra nyttig til alle - til nødvendig for noen

Tydelig kontrast mellom tekst og bakgrunn, samt mellom grafiske elementer
Stor nok skrift og skrifttyper som er lette å lese
Klart språk, med tydelige instruksjoner og redusert tekstmengde der det er mulig
Logisk struktur i læringsplattformen. Det skal være lett å finne frem og gjenkjennelig mellom fag. Lærere bør organisere innhold mest mulig likt.
Unngå å lime inn bilder eller kopier fra lærebøker (bilder av tekst). Alt skal være mulig å lese med skjermlesere for de med lese- og skrivevansker. Unngå derfor bilder av tekst der du kan.
God fargebruk, med særlig fokus på elevgruppen som har rød-grønn fargesvakhet
Systematisk bruk av overskrifter og brødtekst (Overskrift 1, overskrift 2 osv.)
Beskrivende lenketekster
Godt synlige tabeller, med tydelige rammer og god kontrast mellom skriftfarge og ev. bakgrunnsfarge
Teksting av video, rene undertekster av hva som blir sagt i filmen.
Redusere bakgrunnsstøy i videoer, for eksempel ikke bruke bakgrunnsmusikk i egenproduksjoner. Dette er ikke et lovkrav, men viktig for at man skal fange opp hva som blir sagt på videoer.
Teksting av video, med beskrivelse av lydeffekter, ev. ironi, musikkinnslag og hvem som snakker. Dette er nødvendig for de som har nedsatt hørsel eller er døve.
Løsninger må la seg navigere i med tastatur. Viktig for elever med håndmotoriske vansker.
Apper og nettsider må kunne betjenes med enkel brukerinput som museklikk eller tastaturtrykk, ikke krevende håndbevegelser som sveip og lignende. Viktig for elever med håndmotoriske vansker.
Løsninger må kunne brukes i stående format, dersom mobiltelefon eller nettbrett brukes i stående format. Viktig for elever som har mobil i stående posisjon på rullestol eller av andre grunner bruker mobil eller nettbrett vertikalt.
Bilder må ha alternativ tekst. Dette er nødvendig bare for de elevene som er skjermleserbrukere fordi de har nedsatt syn eller er blinde.
Video må være synstolket. Dette er ikke et lovkrav i grunnskolen, men i det offentlige forøvrig. For sterkt svaksynte eller blinde elever er synstolking av video svært viktig. Synstolking kan også være fint for tospråklige elever.
Riktig leserekkefølge i PowerPoint. Dette er et lovkrav. Dette er nødvendig bare for de elevene som er skjermleserbrukere på grunn av at de har nedsatt syn eller er blinde.
Tabeller må ha alternativ tekst og god teknisk formatering. Dette er nødvendig bare for de elevene som er skjermleserbrukere på grunn av at de har nedsatt syn eller er blinde.