[udir-goals]

Mål

Du skal få innsikt i betydningen av ulike måter å gjøre tilpasninger slik at alle barn og elever kan trives, delta og lære i fellesskapet.

Avgjørende for noen, nyttig for alle

Tre personer i samarbeid og medvirkning. Illustrert.

Ved å legge til rette for ulike behov i fellesskapet, som for eksempel visuell støtte, vil dette komme flere til gode. Da har du langt på vei tilrettelagt for barn og elever med ekstra behov for støtte, uten at det behøver å komme i tillegg til det som gjøres i gruppen eller klassen. Da økes også sjansene for at alle barn og elever skal oppleve mestring i det de står overfor. Det kan for eksempel handle om å tilpasse varighet, arbeidsmengde, vanskelighetsgrad og visuell og auditiv støtte.

Alle trenger noen å være sammen med. Det er derfor viktig å spørre om organiseringen av den spesialpedagogiske hjelpen og annen individuell støtte bidrar til dette. Å utnytte det potensialet som ligger i at det er flere voksne til stede, er viktig for å få til en god organisering som støtter opp om å tilrettelegge i fellesskapet. Noen ganger trenger barn og elever rolig omgivelser for å konsentrere seg, trene på ferdigheter eller forberede seg slik at de mestrer å delta og lære i fellesskapet.

Digitale tilpasningsmuligheter

Digital læringsteknologi som f. eks. digitale verktøy, digitale læremidler, digitalt pedagogisk barnehagemateriell og andre digitale læringsressurser gir muligheter for auditiv og visuell støtte som kan slås av og på basert på barnets eller elevens behov.

Videre gir digital læringsteknologi muligheter for å tilpasse mengde, vanskelighetsgrad og utvalg av innhold basert på individuelle behov. Du må derfor sette deg inn i og aktivt bruke mulighetene den digitale læringsteknologien som brukes i egen barnehage eller skole har. Dette gir tilpasninger for alle, men er også viktig for den individuelle tilretteleggingen, som omtales særskilt på en annen side i denne modulen.

Bruk av mulighetene i digital læringsteknologi bidrar til å skape engasjement, mer mestring og økt variasjon i lek og læring. Når de digitale mulighetene utnyttes godt, kan alle barn og elever delta i det samme digitale fellesskapet fordi alle kan bruke det samme digitale verktøyet, digitale læremiddelet, digitale barnehagemateriellet eller den digitale læringsressursen.

Fire måter å tilpasse planer for mangfold i fellesskapet

Når du lager planer som fremmer en inkluderende praksis, kan du tilpasse dem på fire ulike måter: justere, erstatte, utelate og kompensere. Disse tilpasningsmulighetene gjør det mulig for barn og elever å delta i fellesskapet selv om de har behov for ekstra støtte eller har andre utviklings- eller læringsmål enn flertallet.

Nedenfor kan du lese mer om hvordan du kan tilpasse planer som støtter opp under læring i et fellesskap for alle barn og elever, uansett hvilket støttebehov de har. Les den teksten som passer for deg, enten du jobber i barnehage eller SFO eller i skole.

[uob-accordion]

Barnehage og SFO

Justere

Å justere planer handler om at barna deltar i den samme leken eller aktiviteten, men tilpasses barnas ulike behov for støtte. Dette kan ses på som et utgangspunkt for all tilpasning. Det er også ofte det første steget for å se om det kan bidra til at flere barn kan delta i den samme aktiviteten med samme mål, før andre tilpasningsmuligheter blir vurdert. Justering av planer kan for eksempel være at en voksen sitter ved siden av barnet som har ekstra behov for voksenstøtte i samling, eller at voksen er tilgjengelig for støtte i rolleleken.

Kompensere

Å kompensere handler om at barnet gjør de samme aktivitetene som resten av gruppen, men på en litt annen måte uten at noe blir forenklet. Dette kan for eksempel være at barnet har behov for grafiske symboler for å kommunisere, eller forstørring av bildene i boken som leses i samlingen på grunn av en synsvanske. Dette er den tilpasningen som trenger størst tilrettelegging med og kunnskap om digitale verktøy og hjelpemidler.

Utelate

Det å utelate betyr å tilpasse planene slik at barnet er med på de samme aktivitetene som gruppen, men får andre oppgaver. Det kan for eksempel være når barna skal være med og lage grønnsakssuppe, og barnet med finmotoriske vansker får i oppgave å røre i gryta i stedet for å skjære grønnsaker.

Erstatte

Å erstatte er den typen tilrettelegging som ikke er aldersadekvat eller knyttet til mål for resten av barnegruppen, men aktiviteten blir gjennomført i fellesskapet. Tematisk kan det henge sammen med det resten av barna gjør, men det kan også være noe annet som interesserer og gir motivasjon. Dette kan for eksempel være at eleven pusler et puslespill med motiv av mennesker, mens avdelingen har temaet «kroppen min».

Skole

Justere

Å justere vil si at planene legges ut fra samme kompetansemål, men blir tilpasset hver enkelt elev sine behov. Dette kan ses på som et utgangspunkt for all tilpasning. Det er også ofte det første steget for å se om det kan bidra til at flere elever kan jobbe med det samme og med samme vanskelighetsgrad, før andre tilpasningsmuligheter blir vurdert. For eksempel kan en elev med konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker få redusert antall matematikkoppgaver innenfor samme vanskelighetsgrad som klassen fra tre oppgaver til en.

Kompensere

Å kompensere handler om at eleven jobber med samme oppgave på en annen måte enn andre elever, uten at oppgavene blir forenklet. Dette kan for eksempel være at fagstoffet og oppgavene blir presentert i punktskrift, eller at eleven får opplest tekst. Dette er den tilpasningen som trenger størst tilrettelegging med og kunnskap om digitale verktøy og hjelpemidler.

Utelate

Det å utelate betyr at eleven ikke har samme vanskelighetsgrad som medelevene. Dette kan for eksempel være når klassen skal gjennomføre et forsøk i naturfag og reflektere og skrive om forsøket. Ved å planlegge for utelatelse er eleven med på forsøket, men refleksjon og for eksempel bruk av formlene blir utelatt.

Erstatte

Å erstatte er den typen tilrettelegging som ikke er aldersadekvat eller knyttet til kompetansemål for trinnet, men oppgaven blir gjennomført i fellesskapet. Tematisk kan det henge sammen med det klassen gjør, men det kan også være noe annet som interesserer og gir motivasjon. Dette kan for eksempel være at eleven pusler et puslespill med naturmotiv mens klassen har om fotosyntesen.

[udir-task]

Aktivitet - Tilpasninger for hele mangfoldet

Del dere i mindre grupper, helst med noen dere jobber sammen med til daglig. I menyen under velger dere aktiviteten for arbeidsstedet deres.

[udir-accordion]
Barnehage	Del dere i grupper. De som er på samme gruppe, bør jobbe med de samme barna til daglig. Drøft nåsituasjonen Ta utgangspunkt i innholdet på denne siden og filmen fra Bjørnestien barnehage. Hvilke tilpasninger gjør vi for barnegruppen nå som fungerer godt? Kjenner vi til hva slags tilpasningsbehov hvert enkelt barn i vår gruppe har? Hvordan legger vi til rette for at barna selv kan si noe om sine egne behov for tilpasning? Kan vi ta hensyn til andre ting enn det vi gjør i dag for å tilpasse i fellesskapet? Lag en plan for en aktivitet Lag en plan for en aktivitet dere skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i de fire måtene å tilpasse planer på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjør de tilpasningene som trengs for at alle skal kunne være med ut fra sine forutsetninger. Hvordan kan vi sikre at aktiviteten kan gjennomføres med alle barna i vår gruppe med noen individuelle tilpasninger? Er det noen barn som trenger mer tilpasning? Hva slags tilpasninger trenger de? Gjennomfør aktiviteten og evaluer sammen Etter at aktiviteten er gjennomført, sett dere sammen og evaluer hvordan det gikk. Hva slags tilpasningsmåter brukte vi? Klarte vi å legge til rette for at de barna som trenger tilpasninger var med på den felles aktiviteten? Hvordan gjorde vi det? Hva kan vi ta med oss fra denne erfaringen til alle aktiviteter vi planlegger og gjennomfører i barnehagen?
SFO	Del dere i grupper. De som er på samme gruppe, bør jobbe med de samme barna til daglig. Drøft nåsituasjonen Ta utgangspunkt i innholdet på denne siden og drøft følgende spørsmål: Hvilke tilpasninger gjør vi for barnegruppen nå som fungerer godt? Kjenner vi til hva slags tilpasningsbehov hvert enkelt barn i vår gruppe har? Hvordan legger vi til rette for at barna kan si noe om sine egne behov for tilpasning? Kan vi ta hensyn til andre ting enn det vi gjør i dag for å tilpasse i fellesskapet? Lag en plan for en aktivitet Lag en plan for en aktivitet som dere skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i de fire måtene å tilpasse på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjør de tilpasningene som trengs for at alle skal kunne være med ut fra sine forutsetninger. Hvordan kan vi sikre at aktiviteten kan gjennomføres med alle barna i vår gruppe med noen individuelle tilpasninger? Er det noen barn som trenger mer tilpasning? Hva slags tilpasninger trenger de? Gjennomfør aktiviteten og evaluer sammen Etter at aktiviteten er gjennomført, sett dere sammen og evaluer hvordan det gikk. Hva slags tilpasningsmåter brukte vi? Klarte vi å legge til rette for at de barna som trenger tilpasninger var med på den felles aktiviteten? Hvordan gjorde vi det? Hva kan vi ta med oss fra denne erfaringen til alle aktiviteter vi planlegger og gjennomfører på vår SFO?
Grunnskole	Del dere i grupper. De som er på samme gruppe, bør jobbe med de samme elevene til daglig. Drøft nåsituasjonen Ta utgangspunkt i innholdet på denne siden og filmen fra Apalløkka skole og drøft følgende spørsmål. Hvilke tilpasninger gjør vi for elevene i vår klasse eller på vårt trinn som fungerer godt? Kjenner vi til hva slags tilpasningsbehov hver enkelt elev har? Hvordan legger vi til rette for at elevene selv kan si noe om hva de har behov for? Kan vi ta hensyn til andre ting enn det vi gjør i dag for å tilpasse i fellesskapet? Lag en plan for en undervisningsøkt Lag en plan, eller ta utgangspunkt i en allerede planlagt undervisningsøkt som dere skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i de fire måtene å tilpasse på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjør de tilpasningene som trengs for at alle elevene skal kunne være med ut fra sine forutsetninger. Hvordan kan vi sikre at undervisningsøkten kan gjennomføres av alle elevene i vår klasse med noen individuelle tilpasninger? Er det noen elever som trenger mer tilpasning? Hva slags tilpasninger trenger de? Gjennomfør undervisningsøkten og evaluer sammen Etter at aktiviteten er gjennomført, sett dere sammen og evaluer hvordan det gikk. Hva slags tilpasningsmåter brukte vi? Klarte vi å legge til rette for at de elevene som trenger tilpasninger var med på den felles aktiviteten? Hvordan gjorde vi det? Hva kan vi ta med oss fra denne erfaringen til alle undervisningsøkter vi planlegger og gjennomfører?
Videregående skole	Del dere i grupper. De som er på samme gruppe, bør jobbe med de samme elevene til daglig. Drøft nåsituasjonen Ta utgangspunkt i innholdet på denne siden og filmen med Edvard Botterli Udnæs og drøft følgende spørsmål: Hvilke tilpasninger gjør vi for elevene som fungerer godt? Kjenner vi til hva slags tilpasningsbehov hver enkelt elev har? Hvordan legger vi til rette for elevenes medvirkning i deres tilpasningsbehov? Kan vi ta hensyn til andre ting enn det vi gjør i dag for å tilpasse i fellesskapet? Lag en plan for en undervisningsøkt Lag en plan, eller ta utgangspunkt i en allerede planlagt undervisningsøkt som dere skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i de fire måtene å tilpasse på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjør de tilpasningene som trengs for at alle elevene skal kunne være med ut fra sine forutsetninger. Hvordan kan vi sikre at undervisningsøkten kan gjennomføres med alle elevene i deres klasse med noen individuelle tilpasninger? Er det noen elever som trenger mer tilpasning? Hva slags tilpasninger trenger de? Gjennomfør undervisningsøkten og evaluer sammen Etter at undervisningsøkten er gjennomført, sett dere sammen og evaluer hvordan det gikk. Hva slags tilpasningsmåter brukte vi? Klarte vi å legge til rette for at de elevene som trenger tilpasninger var med på den felles aktiviteten? Hvordan gjorde vi det? Hva kan vi ta med oss fra denne erfaringen til alle undervisningsøkter planlegger og gjennomfører?
PP-tjenesten	Å være tilgjengelig og medvirke til helhet og sammenheng Et av de fire kvalitetskriteriene i PP-tjenesten (udir.no) sier at tjenesten er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng i tiltak for barn, unge og voksne med særskilte behov. Å være tilgjengelig innebærer at PP-tjenesten skal bidra med kompetanse, veiledning, rådgivning og hjelp. Individuelt arbeid Bruk 5 minutter hver for dere og reflekter over følgende spørsmål: Hva betyr det at PP-tjenesten er tilgjengelig og medvirker til helhet og sammenheng? Ta notater og prøv å være så konkret som mulig når du svarer. Gruppearbeid Sett dere sammen og presenter svarene for hverandre. Drøft følgende spørsmål: Kom vi fram til noe som var felles? Hva ser vi som den største utfordringen med å oppfylle dette kvalitetskriteriet? Hva kan vi gjøre for å realisere eller forbedre forventingene som ligger i dette kvalitetskriteriet? Med bakgrunn i innholdet på denne siden: Hvordan kan vi bistå barnehagene og skolene når de planlegginger, organiserer og tilpasser planer? Kom fram til to-tre tiltak dere skal prøve ut.

[udir-reveal]

Kilder brukt på siden

Mitchell, D. (2014). Hvad der virker i inkluderende undervisning – evidensbaserede undervisningsstrategier . Dafolo forlag.

[udir-goals]

Mål

Du skal få innsikt i betydninga av ulike måtar å gjere tilpassingar på slik at alle barn og elevar kan trivast, delta og lære i fellesskapet.

Avgjerande for nokre, nyttig for alle

Tre personer i samarbeid og medvirkning. Illustrert.

Å leggje til rette for ulike behov i fellesskapet, som til dømes visuell støtte, vil komme fleire til gode. Då har du langt på veg lagt til rette for barn og elevar med ekstra behov for støtte, utan at det treng å komme i tillegg til det som blir gjort i gruppa eller klassen. Då aukar òg sjansane for at alle barn og elevar skal oppleve meistring i det dei står overfor. Det kan til dømes handle om å tilpasse varigheit, arbeidsmengd, vanskegrad og visuell og auditiv støtte.

Alle treng nokon å vere saman med. Det er derfor viktig at du spør deg sjølv om organiseringa av den spesialpedagogiske hjelpa og anna individuell støtte bidreg til dette. Å utnytte potensialet som ligg i at det er fleire vaksne til stades, er viktig for å få til ei god organisering som støttar opp om tilrettelegging i fellesskapet. Nokre gonger treng barn og elevar roleg omgivnader for å konsentrere seg, trene på ferdigheiter eller førebu seg slik at dei meistrar å delta og lære i fellesskapet.

Digitale tilpassingsmoglegheiter

Digital læringsteknologi som til dømes digitale verktøy, digitale læremiddel, digitalt pedagogisk barnehagemateriell og andre digitale læringsressursar gir moglegheiter for auditiv og visuell støtte som kan slåast av og på basert på behova til barnet eller eleven.

Vidare gir digital læringsteknologi moglegheiter for å tilpasse mengd, vanskegrad og utval av innhald basert på individuelle behov. Du må derfor setje deg inn i og aktivt bruke moglegheitene i den digitale læringsteknologien som blir brukt i barnehagen eller skulen din. Dette gir tilpassingar for alle, men er òg viktig for den individuelle tilrettelegginga, som er omtalt særskilt på ei anna side i denne modulen.

Å bruke moglegheitene i digital læringsteknologi bidreg til å skape engasjement, meir meistring og større variasjon i leik og læring. Når dei digitale moglegheitene blir utnytta godt, kan alle barn og elevar delta i det same digitale fellesskapet fordi alle kan bruke det same digitale verktøyet, digitale læremiddelet, digitale barnehagemateriellet eller den digitale læringsressursen.

Fire måtar å tilpasse planar på for mangfald i fellesskapet

Når du lagar planar som fremjar inkluderande praksis, kan du tilpasse dei på fire ulike måtar: justere, erstatte, utelate og kompensere. Desse tilpassingsmoglegheitene gjer det mogleg for barn og elevar å delta i fellesskapet sjølv om dei har behov for ekstra støtte eller har andre utviklings- eller læringsmål enn fleirtalet.

Nedanfor kan du lese meir om korleis du kan tilpasse planar som støttar opp under læring i eit fellesskap for alle barn og elevar, uansett kva støttebehov dei har. Les den teksten som passar for deg, anten du jobbar i barnehage, SFO eller skule.

[uob-accordion]

Barnehage og SFO

Justere

Å justere planar handlar om at barna deltek i den same leiken eller aktiviteten, men tilpassa at barna har ulike støttebehov. Dette kan vi sjå på som eit utgangspunkt for all tilpassing. Det er òg ofte det første steget for å sjå om det kan bidra til at fleire barn kan delta i den same aktiviteten med same mål, før ein vurderer andre tilpassingsmoglegheiter. Justering av planar kan til dømes vere at ein vaksen sit ved sida av barnet som har ekstra behov for vaksenstøtte i samling, eller at ein vaksen er tilgjengeleg for støtte i rolleleiken.

Kompensere

Å kompensere handlar om at barnet gjer dei same aktivitetane som resten av gruppa, men på ein litt annan måte utan at noko blir forenkla. Det kan til dømes vere at barnet har behov for grafiske symbol for å kommunisere, eller at ein forstørrar bileta i boka som blir lesen i samlinga, på grunn av ein synsvanske. Dette er den tilpassinga som treng størst tilrettelegging med og kunnskap om digitale verktøy og hjelpemiddel.

Utelate

Det å utelate betyr å tilpasse planane slik at barnet er med på dei same aktivitetane som gruppa, men får andre oppgåver. Det kan til dømes vere når barna skal vere med og lage grønsaksuppe, og barnet med finmotoriske vanskar får i oppgåve å røre i gryta i staden for å skjere grønsaker.

Erstatte

Å erstatte er den typen tilrettelegging som ikkje er aldersadekvat eller knytt til mål for resten av barnegruppa, men aktiviteten blir gjennomført i fellesskapet. Tematisk kan det henge saman med det resten av barna gjer, men det kan òg vere noko anna som interesserer og gir motivasjon. Dette kan til dømes vere at eleven puslar eit puslespel med menneske i motivet mens avdelinga har temaet «kroppen min».

Skule

Justere

Å justere vil seie at planane blir lagde ut frå same kompetansemål, men tilpassa behova til kvar enkelt elev. Dette kan vi sjå på som eit utgangspunkt for all tilpassing. Det er òg ofte det første steget for å sjå om det kan bidra til at fleire elevar kan jobbe med det same og med same vanskegrad, før ein vurderer andre tilpassingsmoglegheiter. Til dømes kan ein elev med konsentrasjons- og merksemdsvanskar få redusert mengda matematikkoppgåver innanfor same vanskegrad som klassen frå tre oppgåver til éi.

Kompensere

Å kompensere handlar om at eleven jobbar med same oppgåve på ein annan måte enn andre elevar, utan at oppgåvene blir forenkla. Det kan til dømes vere at fagstoffet og oppgåvene blir presenterte i punktskrift, eller at eleven får teksten lesen opp. Dette er den tilpassinga som treng størst tilrettelegging med og kunnskap om digitale verktøy og hjelpemiddel.

Utelate

Det å utelate betyr at eleven ikkje har same vanskegrad som medelevane. Det kan til dømes vere når klassen skal gjennomføre eit forsøk i naturfag og reflektere og skrive om forsøket. Ved å planleggje for utelating er eleven med på forsøket, men ein utelèt refleksjon og til dømes bruk av formlane.

Erstatte

Å erstatte er den typen tilrettelegging som ikkje er aldersadekvat eller knytt til kompetansemål for trinnet, men oppgåva blir gjennomført i fellesskapet. Tematisk kan det henge saman med det klassen gjer, men det kan òg vere noko anna som interesserer og gir motivasjon. Dette kan til dømes vere at eleven puslar eit puslespel med naturmotiv mens klassen har om fotosyntesen.

[udir-task]

Aktivitet - Tilpassingar for heile mangfaldet

Del dykk i mindre grupper, helst med nokon de jobbar saman med til dagleg. I menyen under vel de aktiviteten for arbeidsstaden dykkar.

[udir-tabs]
Barnehage	Del dykk i grupper. Dei som er på same gruppe, bør jobbe med dei same barna til dagleg. Drøft nosituasjonen Ta utgangspunkt i innhaldet på denne sida og filmen frå Bjørnestien barnehage. Kva tilpassingar gjer vi for barnegruppa no som fungerer godt? Kjenner vi til kva slags tilpassingsbehov kvart enkelt barn i gruppa vår har? Korleis legg vi til rette for at barna sjølve kan seie noko om sine eigne tilpassingsbehov? Kan vi ta omsyn til andre ting enn det vi gjer i dag, for å tilpasse i fellesskapet? Lag ein plan for ein aktivitet Lag ein plan for ein aktivitet de skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i dei fire måtane å tilpasse planar på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjer dei tilpassingane som trengst for at alle skal kunne vere med ut frå føresetnadene sine. Korleis kan vi sikre at aktiviteten kan gjennomførast med alle barna i gruppa vår med nokre individuelle tilpassingar? Er det nokon barn som treng meir tilpassing? Kva slags tilpassingar treng dei? Gjennomfør aktiviteten og evaluer saman Etter at aktiviteten er gjennomført: Set dykk saman, og evaluer korleis det gjekk. Kva slags tilpassingsmåtar brukte vi? Klarte vi å leggje til rette for at dei barna som treng tilpassingar, var med på den felles aktiviteten? Korleis gjorde vi det? Kva kan vi ta med oss frå denne erfaringa til alle aktivitetar vi planlegg og gjennomfører i barnehagen?
SFO	Del dykk i grupper. Dei som er på same gruppe, bør jobbe med dei same barna til dagleg. Drøft nosituasjonen Ta utgangspunkt i innhaldet på denne sida, og drøft desse spørsmåla: Kva tilpassingar gjer vi for barnegruppa no som fungerer godt? Kjenner vi til kva slags tilpassingsbehov kvart enkelt barn i gruppa vår har? Korleis legg vi til rette for at barna kan seie noko om sine eigne tilpassingsbehov? Kan vi ta omsyn til andre ting enn det vi gjer i dag, for å tilpasse i fellesskapet? Lag ein plan for ein aktivitet Lag ein plan for ein aktivitet som de skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i dei fire måtane å tilpasse på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjer dei tilpassingane som trengst for at alle skal kunne vere med ut frå føresetnadene sine. Korleis kan vi sikre at aktiviteten kan gjennomførast med alle barna i gruppa vår med nokre individuelle tilpassingar? Er det nokon barn som treng meir tilpassing? Kva slags tilpassingar treng dei? Gjennomfør aktiviteten og evaluer saman Etter at aktiviteten er gjennomført: Set dykk saman, og evaluer korleis det gjekk. Kva slags tilpassingsmåtar brukte vi? Klarte vi å leggje til rette for at dei barna som treng tilpassingar, var med på den felles aktiviteten? Korleis gjorde vi det? Kva kan vi ta med oss frå denne erfaringa til alle aktivitetar vi planlegg og gjennomfører på vår SFO?
Grunnskule	Del dykk i grupper. Dei som er på same gruppe, bør jobbe med dei same elevane til dagleg. Drøft nosituasjonen Ta utgangspunkt i innhaldet på denne sida og filmen frå Apalløkka skole, og drøft desse spørsmåla: Kva tilpassingar gjer vi for elevane i klassen vår eller på trinnet vårt, som fungerer godt? Kjenner vi til kva slags tilpassingsbehov kvar enkelt elev har? Korleis legg vi til rette for at elevane sjølve kan seie noko om kva dei har behov for? Kan vi ta omsyn til andre ting enn det vi gjer i dag, for å tilpasse i fellesskapet? Lag ein plan for ei undervisningsøkt Lag ein plan, eller ta utgangspunkt i ei allereie planlagd undervisningsøkt som de skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i dei fire måtane å tilpasse på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjer dei tilpassingane som trengst for at alle elevane skal kunne vere med ut frå føresetnadene sine. Korleis kan vi sikre at undervisningsøkta kan gjennomførast av alle elevane i klassen vår med nokre individuelle tilpassingar? Er det nokon elevar som treng meir tilpassing? Kva slags tilpassingar treng dei? Gjennomfør undervisningsøkta, og evaluer saman Etter at aktiviteten er gjennomført: Set dykk saman, og evaluer korleis det gjekk. Kva slags tilpassingsmåtar brukte vi? Klarte vi å leggje til rette for at dei elevane som treng tilpassingar, var med på den felles aktiviteten? Korleis gjorde vi det? Kva kan vi ta med oss frå denne erfaringa til alle undervisningsøkter vi planlegg og gjennomfører?
Vidaregåande skule	Del dykk i grupper. Dei som er på same gruppe, bør jobbe med dei same elevane til dagleg. Drøft nosituasjonen Ta utgangspunkt i innhaldet på denne sida og filmen med Edvard Botterli Udnæs, og drøft desse spørsmåla: Kva tilpassingar gjer vi for elevane som fungerer godt? Kjenner vi til kva slags tilpassingsbehov kvar enkelt elev har? Korleis legg vi til rette for medverknad for elevane i tilpassingsbehova deira? Kan vi ta omsyn til andre ting enn det vi gjer i dag, for å tilpasse i fellesskapet? Lag ein plan for ei undervisningsøkt Lag ein plan, eller ta utgangspunkt i ei allereie planlagd undervisningsøkt som de skal ha i nær framtid. Ta utgangspunkt i dei fire måtane å tilpasse på: justere, erstatte, utelate og kompensere. Gjer dei tilpassingane som trengst for at alle elevane skal kunne vere med ut frå føresetnadene sine. Korleis kan vi sikre at undervisningsøkta kan gjennomførast med alle elevane i klassen med nokre individuelle tilpassingar? Er det nokon elevar som treng meir tilpassing? Kva slags tilpassingar treng dei? Gjennomfør undervisningsøkta, og evaluer saman Etter at undervisningsøkta er gjennomført: Set dykk saman, og evaluer korleis det gjekk. Kva slags tilpassingsmåtar brukte vi? Klarte vi å leggje til rette for at dei elevane som treng tilpassingar, var med på den felles aktiviteten? Korleis gjorde vi det? Kva kan vi ta med oss frå denne erfaringa til alle undervisningsøkter vi planlegg og gjennomfører?
PP-tenesta	Å vere tilgjengeleg og medverke til heilskap og samanheng Eit av dei fire kvalitetskriteria i PP-tenesta (udir.no) seier at tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng i tiltak for barn, unge og vaksne med særskilde behov. Å vere tilgjengeleg inneber at PP-tenesta skal bidra med kompetanse, rettleiing, rådgiving og hjelp. Individuelt arbeid Bruk 5 minutt kvar for dykk, og reflekter over desse spørsmåla: Kva betyr det at PP-tenesta er tilgjengeleg og medverkar til heilskap og samanheng? Ta notat, og prøv å vere så konkret som mogleg når du svarer. Gruppearbeid Set dykk saman, og presenter svara for kvarandre. Drøft desse spørsmåla: Kom vi fram til noko som var felles? Kva ser vi som den største utfordringa med å oppfylle dette kvalitetskriteriet? Kva kan vi gjere for å realisere eller forbetre forventningane som ligg i dette kvalitetskriteriet? Med bakgrunn i innhaldet på denne sida: Korleis kan vi hjelpe barnehagane og skulane når dei planlegg, organiserer og tilpassar planar? Kom fram til to–tre tiltak de skal prøve ut.

[udir-reveal]

Kjelder brukte på sida

Mitchell, D. (2014). Hvad der virker i inkluderende undervisning – evidensbaserede undervisningsstrategier . Dafolo forlag.