Kvinnelig leder utøver ledelse. Illustrert. Den viktigste jobben dere har i arbeidet med å utvikle en inkluderende praksis i barnehage, SFO, skole, PPT og hos de øvrige aktørene i laget rundt barn og elever, er å støtte og tilrettelegge for kompetanseutvikling.

Det vil si at dere må være aktivt involvert i utviklingsarbeidet ved å sortere og prioritere satsinger for de involverte. Videre må dere ta i bruk lederressursene i kompetansepakken sammen med lederne. Dere kan også planlegge utviklingsarbeidet i partnerskap med [UH-sektoren](universitets- og høyskolesektoren). I den forbindelse kan dere gjerne søke om støtte fra nasjonale ordninger for lokal kompetanseutvikling. ^[1]

I kommuner og fylkeskommuner bør dere involvere den øverste administrative og politiske ledelsen i arbeid med inkluderende praksis ved å stille krav om at disse må være tett på, være opptatt av kvalitet og ha positive forventninger som støttes av at realistiske ressurser stilles til rådighet.

Eieres ansvar for den pedagogiske verdikjeden

Dere må sørge for at utviklingsarbeidet for en inkluderende praksis får gode vilkår i alle leddene i [den pedagogiske verdikjeden](en metafor for relasjonen mellom de ulike nivåene i organisasjonen for barnehage og skole er )^[2] og i hele laget rundt barn og elever.

Den pedagogiske verdikjeden handler om hvordan dere bygger kvalitet, kultur, kunnskap, kompetanse, kapasitet og mestringstro på de ulike nivåene i organisasjonen. [Modellering](å gi eksempel på foretrukket praksis sammen med ansatte i barnehager og skoler) av god praksis står sentralt i dette arbeidet. Det er den samlede innsatsen i denne kjeden som skaper utvikling og resultater.

Eieres rolle og forholdet til PP-tjenesten

I [kompetanseløftet](kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis) har kommunen/fylkeskommunen som barnehage- og skoleeier et ansvar for PP-tjenesten og det øvrige støttesystemet i laget rundt barn og elever.

PP-tjenesten er forankret i barnehage- og opplæringsloven, men det varierer mellom kommuner og fylkeskommuner hvor tjenesten er plassert i organisasjonen. Eierstøtten i kompetansepakken må derfor brukes og tilpasses slik det passer best ut fra den lokale organiseringen.

[udir-reveal]

Flere referanser til litteratur for dette eieres viktigste oppgaver i arbeidet med en inkluderende praksis

Flere referanser til litteratur for dette temaet:

Paulsen, J. M. (2019). Strategisk skoleledelse . Fagbokforlaget.

Louis, K. S., Leithwood, K., Wahlstrom, K., & Anderson, S. A. (2010). Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report of Research to the Wallace Foundation. https://www.wallacefoundation.org/knowledge-center/pages/investigating-the-links-to-improved-student-learning.aspx

[udir-reveal]

Kilder brukt på denne siden

[1] Nasjonale støtteordninger for lokal kompetanseutvikling på udir.no

[2] "Den pedagogiske verdikjeden" på side 0.1.1 i kompetansepakken "Digital undervisning - på skolen og hjemme"

[udir-leader]

For eigarar

[udir-goals]

Mål

De skal

kjenne eige ansvar i utviklinga av inkluderande praksis
forstå forventningane til kva de skal gjere i arbeidet med kompetansepakka

[udir-law]

Fra regelverket

[udir-tabs]

Regelverket for barnehage

Forankring av eigarane si rolle i regelverket for barnehage:

Barnehagelova § 7. Krav til barnehageverksemda (lovdata.no)

Barnehagelova § 9. Internkontroll i barnehagen (lovdata.no)

Rammeplan for barnehagen, 2. Ansvar og roller (lovdata.no)

Regelverket for SFO og skule

Forankring av rolla til eigarane i regelverket for SFO:

Opplæringslova § 4-5. Skulefritidsordninga (lovdata.no)

Rammeplan for SFO, 6.1. Overordna om kvalitetsutvikling (udir.no)

Forankring av rolla til eigarane i regelverket for skule:

Opplæringslova § 17-1. Krav om kompetanse i skulen(lovdata.no)

Opplæringslova § 17-12 andre til fjerde ledd. Skulefagleg kompetanse og kvalitetsutviklingtvikling (lovdata.no)

Kunnskapsløftet 2020, Overordna del, 3.5 Profesjonsfellesskap og skuleutvikling (udir.no)

[udir-importantinfo]

Eigarane sine viktigaste oppgåver i arbeidet med ein inkluderande praksis

Kvinnelig leder utøver ledelse. Illustrert.

Den viktigaste jobben de har i arbeidet med å utvikle ein inkluderande praksis i barnehagar, SFO-ar, skular, PP-tenester og hos resten av aktørane i laget rundt barn og elevar, er å støtte og leggje til rette for kompetanseutvikling.

Det vil seie at de må vere aktivt involverte i utviklingsarbeidet ved å sortere og prioritere satsingar for dei involverte. Vidare må de ta i bruk leiarressursane i kompetansepakka saman med leiarane. De kan òg planleggje utviklingsarbeidet i partnarskap med [UH-sektoren](universitets- og høgskulesektoren). I samband med dette kan de gjerne søkje om støtte frå nasjonale ordningar for lokal kompetanseutvikling ^[1] .

I kommunar og fylkeskommunar bør de involvere den øvste administrative og politiske leiinga i arbeid med inkluderande praksis ved å stille krav om at desse må vere tett på, vere opptekne av kvalitet og ha positive forventningar som blir støtta av at realistiske ressursar blir stilte til rådvelde.

Eigaransvaret for den pedagogiske verdikjeda

De må sørgje for at utviklingsarbeidet for ein inkluderande praksis får gode vilkår i alle ledda i [den pedagogiske verdikjeda](ein metafor for relasjonen mellom dei ulike nivåa i organisasjonen for barnehage og skule)^[2] og i hele laget rundt barn og elever.

Den pedagogiske verdikjeda handlar om korleis de byggjer kvalitet, kultur, kunnskap, kompetanse, kapasitet og meistringstru på dei ulike nivåa i organisasjonen. [Modellering](å gi døme på føretrekt praksis saman med tilsette i barnehagar og skular) av god praksis står sentralt i dette arbeidet. Det er den samla innsatsen i denne kjeda som skaper utvikling og resultat.

Eigarane si rolle og forholdet til PP-tenesta

I [kompetanseløftet](kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderande praksis) har kommunen/fylkeskommunen som barnehage- og skuleeigar eit ansvar for PP-tenesta og resten av støttesystemet i laget rundt barn og elevar.

PP-tenesta er forankra i barnehage- og opplæringslova, men det varierer mellom kommunar og fylkeskommunar kvar tenesta er plassert i organisasjonen. Eigarstøtta i kompetansepakka må derfor brukast og tilpassast slik det passar best ut frå den lokale organiseringa.

Vil du vite meir?

[udir-reveal]

Sjå meir her

Fleire referansar til litteratur for dette temaet:

Paulsen, J.M. (2019). Strategisk skoleledelse . Fagbokforlaget.

Louis, K.S., Leithwood, K., Wahlstrom, K., & Anderson, S.A. (2010). Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report of Research to the Wallace Foundation. https://www.wallacefoundation.org/knowledge-center/pages/investigating-the-links-to-improved-student-learning.aspx

[udir-reveal]

Kjelder brukt på denne sida

[1] Nasjonale støtteordningar for lokal kompetanseutvikling på udir.no

[2] « Den pedagogiske verdikjeden» på side 0.1.1 i kompetansepakka «Digital undervisning – på skolen og hjemme»