[udir-task]

Barget guovtti- dahje golmmaolbmo joavkkuin.

Áigi: 20 minuhta

[udir-info]

Lea erohus algoritmmain (njuolggadusat stivrejit) ja algoritmmalaš jurddašeamis (guođđit njuolggadusaid, oaivvi jirpmiin bargat). Go oahppit galget čoavdit áibbas ođđa čuolmmaid, de sii fertejit eanet geavahit algoritmmalaš jurddašeami. Algoritmmalaš jurddašeapmi lea jorgaluvvon eŋgelas doahpagis C omputational thinking . Govus vulobeal čájeha sihke algoritmmalaš jurddašeami bargovugiid ja doahpagiid.

Guovddášelemeanttat ja čoavddadoahpagat

Dássážii dii lehpet guoskkahan olu daid čoavddadoahpagiid ja bargovugiid mat gullet algoritmmalaš jurddašeaddjái. (geahča gova). Algoritmmalaš jurddašeapmi namuhuvvo matematihkkafága guovddášelemeanttain. Earret eará daddjo:

Algoritmmalaš jurddašeapmi lea dehálaš proseassas ovddidan dihte strategiijaid ja čađahanvugiid čuolmmaid čoavdimii, ja mielddisbuktá ahte doadjit čuolmmaid oassečuolmmaide maid sáhttá čoavdit systemáhtalaččat. Dasa lassin mielddisbuktá dat árvvoštallat leago oassečuolmmaid buoremus čoavdit digitála reaidduiguin vai daid haga.

Programmeren luonddufágas galgá dáhpáhuvvat fága eavttuid vuođul. Programmeren galgá láhčit saji suokkardeapmái ja oahppanovddideaddji luonddufágaságastallamiidda. Dát bargovuohki movttiidahttá hutkáivuođa, sahkkiivuođa, iešluohttámuša ja dáhtu geahččaladdat ideaid ja čoavdit čuolmmaid. Dat mielddisbuktá ahte dus ja ohppiin ferte leat doarvái gelbbolašvuohta árvvoštallat iešguđet lágan čoavdinmetodaid, váldit vuođuštuvvon válljemiid, ja válljet programmerema dalle go dat lea ávkkálaš.

Fuomáš ahte algoritmmalaš jurddašeapmi lea eará ášši go dat ahte geavahit algoritmmaid. Algoritmmalaš jurddašeapmi lea jorgaluvvon eŋgelas doahpagis computational thinking . Jeanette Wing čuvgii dán doahpaga oahpahusoktavuođas dovddus artihkkalis jagis 2006. (Wing, J. M. 2006 Computational thinking. Commun. ACM 49, 33–35.)

Maŋŋil lea son artihkkalis čállán earret eará dán:

Computational thinking is a way humans solve problems;
it is not trying to get humans to think like computers.

Computers are dull and boring; humans
are clever and imaginative. We humans make
computers exciting.

[udir-task]

Reflekš uvdnagažaldagat

Váldde ovdan guovddášelemeanttaid luonddufága oahppoplánas, ja geahča algoritmmalaš jurddašeaddji govvosa.

Geahča algoritmmalaš jurddašeaddji govvosa bajábealde. Guđe láhkái lehpet dii dássážii gealbopáhkas bargan čoavddadoahpagiiguin (gurut bealde), ja mo dii čatnabehtet dáid luonddufágaplána guovddášelemeanttaide?
Guđe láhkái lehpet dii dássážii gealbopáhkas geavahan bargovugiid (olgeš bealde), ja mo dii čatnabehtet dáid luonddufágaplána guovddášelemeanttaide?
Guđe láhkái sáhttibehtet bargat algoritmmalaš jurddašemiin luonddufágas?
Loga teavstta digitála gálggaid birra luonddufágaplánas. Guđe ládje leat dákkár aktivitehtat maid dii lehpet oaidnán dán oasis, ávkin ohppiid digitála gálggaide luonddufágas?

[udir-task]

Jobb i grupper på to eller tre personer.

Tid: 20 minutter

[udir-info]

Det er forskjell på algoritmer (regelstyrt) og algoritmisk tenkning (bort fra reglene, åpne hodene). Når elevene skal løse helt nye problemstillinger, må de i enda større grad bruke algoritmisk tenkning. Algoritmisk tenkning er oversatt fra det engelske uttrykket computational thinking . Figuren nedenfor viser både arbeidsmåter og begreper som inngår i algoritmisk tenkning.

Kjerneelementer og nøkkelbegrep

den algoritmiske tenkaren.jpg I arbeidet så langt har dere vært innom mange av nøkkelbegrepene og arbeidsmåtene i den algoritmiske tenkeren (se bildet). Algoritmisk tenkning er nevnt i kjerneelementene for matematikkfaget. Der står det blant annet:

Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategiar og framgangsmåtar for å løyse problem og inneber å bryte ned eit problem i delproblem som kan løysast systematisk. Vidare inneber det å vurdere om delproblema best kan løysast med eller utan digitale verktøy.

I naturfag skal programmering skje på fagets premisser. Programmeringen skal gi rom for utforsking og læringsfremmende samtaler om naturfag. Denne måten å jobbe på vil stimulere kreativitet, nysgjerrighet, selvtillit og vilje til å prøve ut ideer og løse problemer. Det innebærer at både du og elevene må ha nok kompetanse til å kunne vurdere ulike løsningsmetoder og ta begrunnede valg samt , og velge programmering der det er hensiktsmessig.

Legg merke til at algoritmisk tenkning er noe annet enn bruk av algoritmer. Algoritmisk tenkning er en oversettelse av det engelske uttrykket computational thinking . Det var Jeanette Wing som rettet søkelyset mot dette begrepet i utdanningssammenheng i en kjent artikkel fra 2006. (Wing, J. M. 2006 Computational thinking. Commun. ACM 49, 33–35.)

I en senere artikkel skriver hun blant annet:

Computational thinking is a way humans solve probl ems;
it is not trying to get humans to think like computers.

Computers are dull and boring; humans
are clever and imaginative. We humans make
computers exciting.

[udir-task]

Refleksjonsspørsmål

Ta fram kjerneelementene i læreplanen i naturfag, og se på figuren av den algoritmiske tenkeren.

Se på figuren av den algoritmiske tenkeren over. På hvilken måte har dere så langt i kompetansepakken arbeidet med nøkkelbegrep (venstre side),og hvordan knytter dere dette til kjerneelementene i naturfagplanen?
På hvilken måte har dere så langt i kompetansepakken anvendt arbeidsmåtene (høyre side), og hvordan knytter dere dette til kjerneelementene i naturfagplanen?
På hvilken måte kan dere jobbe med algoritmisk tenkning i naturfag?
Les teksten om digitale ferdigheter i naturfagplanen. Hvordan bidrar slike aktiviteter som du har sett på i denne delen, til elevenes digitale ferdigheter i naturfag?