[udir-leader]

For leder og eier

Dette kapittelet handler om å integrere underveisvurderingsprosesser inn i hverdagens helhetlige læringsprosesser. Dere finner derfor en egenobservasjonsoppgave som lærerne gjennomfører i forbindelse med planlegging og gjennomføring av en opplæringsperiode (6.5.2). Deretter har vi lagt inn en grupperefleksjon (6.5.3). Det er begrenset hvor varig læringen blir dersom slike oppgaver gjennomføres bare en gang, så vi anbefaler at denne oppgaven gjennomføres flere ganger, gjerne i flere semester. Dette høres omfattende ut, men husk at det egentlig ikke er ekstraarbeid. Det er bare en systematisering av refleksjoner som allerede er til stede i all planlegging, gjennomføring og evaluering av opplæring. Det handler derfor hovedsakelig om å gjøre den vanlige jobben man har som lærer, men med ekstra oppmerksomhet på underveisvurderingsprosessene og deres påvirkning på elevenes kompetanseutvikling.

Dere må selv vurdere hvor mange runder det er hensiktsmessig å gjøre øvelsen før disse refleksjonene 'går av seg selv' når lærerne planlegger, gjennomfører og evaluerer opplæring.

Den siste oppgaven i kapittelet, 6.5.4, er en plenumsøkt der dere skal løfte blikket og vurdere den helhetlige praksisen på skolen opp mot modulens målsetning:

Vi legger til rette for underveisvurdering som fremmer læring og lærelyst, og som er integrert i arbeidet med elevenes læring.

Hvis dere gjennomfører 6.5.2/6.5.3 i flere runder, må dere selv vurdere hvor ofte dere skal legge inn fellesøkter (6.5.4). I tråd med tankegangen om god underveisvurdering, bør dere vurdere tilstanden før dere er i mål, og derfor er det naturlig at denne øvelsen legges inn flere ganger, ikke bare når man forventer å være helt i mål.

Dere må også i dette kapittelet selv vurdere hvordan lærerne skal forholde seg til ressursene. Hva skal være obligatorisk? Hva skal gjøres når? De beste argumentene for hvorfor dere lokalt må ta stilling til hva som er gode læringsprosesser, finner vi i overordnet del, kap 3.5:

"Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God skoleledelse forutsetter igjen ledelsesfaglig legitimitet og god forståelse av pedagogiske og andre utfordringer lærerne og andre ansatte står overfor. God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skolens ledelse skal gi retning for og tilrettelegge for elevenes og lærernes læring og utvikling. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste. Det er skoleledelsens oppgave å lede slik at alle får brukt sine sterke sider, opplever mestring og utvikler seg."

[udir-leader]

Jođiheaddjái ja eaiggádii

Dán kapihttalis lea sáhka integreret dađistaga árvvoštallan-proseassaid árgabeaivválaš ollislaš oahppanproseassaide. Dii gávdnabehtet danne sierraáicanbargobihtá maid oahpaheaddjit čađahit oahpahusáigodaga plánema ja čađaheami oktavuođas (6.5.2). Dasto mii leat ráhkadan joavkoreflekšuvnna (6.5.3). Lea mearri man bissovaš oahppan šaddá jus dákkár bargobihtát dušše čađahuvvojit oktii, nu ahte mii ávžžuhat čađahit dán bargobihtá máŋgii, áinnas máŋgga lohkanbajis. Orru olu bargu, muhto muitte ahte dat rievtti mielde ii leat lassibargu. Dat lea dušše systematiseret reflekšuvnnaid mat jo gávdnojit buot plánemiin, čađahemiin ja oahppama árvvoštallamis. Danne lea vuosttažettiin sáhka bargat dábálaš barggu oahpaheaddjin, muhto lassi fuomášumiin dađistaga árvvoštallan-proseassaide ja daid váikkuhus ohppiid gealboovdáneapmái.

Dii fertebehtet ieža árvvoštallat man gallii ferte bargat hárjehusa ovdal go dát reflekšuvnnat sajáiduvvet go oahpaheaddjit plánejit, čađahit ja árvvoštallet oahpahusa.

Kapihttala maŋimuš bargobihttá, 6.5.4, lea plenumbargu gos dii galgabehtet loktet geahčastaga ja árvvoštallat ollislaš praksisa skuvllas modula ulbmila ektui:

Mii láhčit dili dađistaga árvvoštallamii mii ovddida oahppama ja oahppanmovtta, ja mii lea integrerejuvvon oahppi oahppama bargui.

Jus dii čađahehpet 6.5.2/6.5.3 máŋgii, de dii fertebehtet ieža árvvoštallat man dávjá dis galget leat oktasašbarggut (6.5.4). Buori dađistaga árvvoštallama jurdaga olis dii berrebehtet árvvoštallat dili ovdal go geargabehtet, ja danne lea lunddolaš ahte dát hárjehus geardduhuvvo, ii dušše dalle go vuordibehtet iežadet áibbas geargan.

Dii fertebehtet maiddái dán kapihttalis ieža árvvoštallat maid oahpaheaddjit galget dahkat resurssaiguin. Mii galgá leat geatnegahtton? Mii galgá dahkkot goas? Buoremus ákkat manne dii báikkálaččat fertebehtet mearridit mat leat buorit oahppanproseassat, leat bajitoasi 3.5. kapihttalis:

«Profeššunealla ovttasbargu skuvllain eaktuda buori jođiheami. Buorre skuvlajođiheapmi eaktuda fas jođihanfágalaš legitimitehta ja buori ipmárdusa pedagogalaš ja eará hástalusain maid oahpaheaddjit ja eará bargit vásihit. Buorre jođiheapmi vuoruha ovttasbarggu ja gaskavuođaid ovdáneami vai duddjo luohttámuša organisašuvnnas. Skuvlla jođihangoddi galgá láidestit ja láhčit dili ohppiid ja oahpaheddjiid oahppamii ja ovdáneapmái. Skuvlla jođihangoddi galgá jođihit pedagogalaš ja fágalaš ovttasbarggu oahpaheddjiid gaskkas ja leat mielde ovdánahttimin dássedis ja positiivvalaš birrasa gos buohkain lea dáhttu bargat buoremusat. Lea skuvlajođihangotti bargu láidestit nu, ahte buohkat besset geavahit iežaset nana beliid, muosáhit birgema ja ovdánit.