[udir-leader]

For leder og eier

Hva ligger i begrepet skolebasert kompetanseutvikling? Se filmen under med Vegard Vålnes Meland fra Høgskolen i Innlandet, hvor han også snakker om arenaer for læring og utvikling og skoleeiers rolle. Filmen gir innspill til skoleeiers rolle for støtte og oppfølging.

Reflekter gjerne over følgende spørsmål:

Hvilke arenaer har vi på skolen for de ansattes læring og utvikling?
Hvordan fungerer disse arenaene?
Hvordan bruker vi de ulike arenaene?
Hvordan kan vi støtte og følge opp våre ansatte?
Hvordan kan vi hente støtte fra skoleeier?

Vi anbefaler skoleeier å reflektere over følgende:

Hvilken støtte trenger våre skoleledere?
Hvilke arenaer har vi for læring på tvers av skoler i vår kommune eller vårt fylke?
Hvordan kan vi bruke ordningen for desentralisert kompetanseutvikling i vårt utviklingsarbeid?

Filmen inneholder bokmerker for de tre ulike temaene. Du kan trykke på bokmerkene for å navigere mellom temaene.

[udir-importantinfo]

Forventninger til skoleeier

Utdanningsdirektoratet har følgende forventninger til skoleeier i forbindelse med det nye læreplanverket:

"Skoleeier har ansvar for at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket, og har sammen med skoleledere ansvar for at skoler har riktig kompetanse. Skoleeiere skal stille nødvendige ressurser til disposisjon, og sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte.

Skoleeierne har ansvar for å støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler. Et profesjonsfelleskap preget av aktiv deltakelse, delingskultur, endringsvilje og kontinuerlig praksisutvikling, er viktig for å lykkes med innføringen av nytt læreplanverk. Samarbeid med de tillitsvalgte er viktig i dette arbeidet. Medvirkning fra elevene kan også være en viktig verdi i arbeidet med profesjonsfellesskapet, slik det er i skolen forøvrig."

[udir-leader]

Jođiheddjii ja eaiggádii

Innlandet Allaskuvlla/Høgskolen i Innlandet Vegard Meland oassádallá ja gos son maiddái
ságasta oahppama ja ovdánahttima ja skuvlaeaiggátrolla laktima birra.
Filmmas leat girjemearkkat dáidda golmma iešguđetlágan fáttáide. Sáhtát deaddilit
girjemearkkaid fáttáid ohcamis.

[udir-importantinfo]

Vuordámušat skuvlaeaiggádii

Oahppodirektoráhtas/Utdanningsdirektoratet leat čuovvovaš vuordámušat skuvlaeaiggádii
ođđa oahppaplánabuktasa dáfus:

“Skuvlaeaiggáda ovddasvástádus lea ohppiide váfistit oahpahusa mii čuovvu
oahppaplánabuktosa, ja sus lea ovttas skuvlahoavddain ovddasvástádus váfistit skuvlii
rivttes gelbbolašvuođa. Skuvlaeaiggádat galget háldoveajuide háhkat dárbbašlaš
veahkkeváriid, ja áittardit rámmaeavttuid skuvllaide vai sis lea vejolašvuohta
oahppaplánabuktosii oahpásmuvvat ja dan geavahišgoahtit buori vuogi mielde.

Skuvlaeaiggádiin lea ovddasvástádus rávvet, ovdánahttit ja nannet ámmátsearvevuođaid
skuvllain ja doaresskuvlalaččat. Ámmátsearvevuohta árjjalaš oassádallamin,
juogadankultuvrain, rievdadusdáhttumin ja oktilis ámmátovdánahttimin lea deaŧalaš jos
ođđa oahppaplánabuktosa ásaheapmi galgá lihkostuvvat. Ovttasbargu luohttámušolbmuin
lea mávssolaš dán doaibmabarggus. Ohppiid searvan soaitá maiddái leat deaŧalaš árvun
ámmátsearvevuođa barggus, seammaláhkái go muđuidge lea skuvllas.”